Det ble en litt annerledes bursdag, for i dag har vi vært i begravelse, alle fire. Vi tok avskjed med vår gode nabo Gunnar. Han ble 94 år, og døde på julaften, etter kort tids sykdom. Vi kommer til å huske ham som den sjarmerende gamle gentlemann han var. Gunnar ble et begrep for Stella. Når hun iblant har vært litt motvillig til å gå ut, så har vi lokket med at "kanskje vi treffer Gunnar", og det har ofte fungert.

Stella og Gunnar har oppdaget en kjempestor meitemark...

Gunnar var raus med komplementer, og har fortalt meg både at jeg har en flott kone, at mine barn er vakre, og at min svigermor er en ordentelig fin dame! Det beste kompliment vi kan gi i retur må være at Stella, når vi spurte henne om hun hadde noen gode naboer bare klarte å komme opp med to navn, hvorav Gunnar var det første.

Vi ser mye flott utenfor vinduet her. Andre juledag så vi dette gjennom vårt skitne stuevindu:

Ringen er ikke en linseeffekt. Med det blotte øye så det nesten mer ut som om det var to små ekstra soler på himmlen, en på hver side av orginalen, og en slags regnbue rundt. Det var så imponerende at jeg dristet meg ut på balkongen for å ta et bilde til. Fenomenet kalles for bisol og ble noen dager seinere omtalt på NRKs nettsider.