| Morten How's profileMortPhotosBlogLists |  Tools  Help |
|
October 10 iWozJeg bør kanskje snart lese en bok med en normal tittel... :)
iWoz er Steve Wozniaks memoarer, skrevet av Gina Smith. Boken lever dessverre ikke opp til den fantastiske tittelen, men den var likevel verdt å lese. Woz, nå 55, vokste opp i en tid hvor en manns design kunne endre verden. Det gjorde han da han designet Apple II maskinen. Kanskje er det fremdeles mulig å gjøre noe like revolusjonært alene? Det mener hvertfall han.
Boken er preget av at den ble til ved en rekke interviewer med Wozniak og inneholder derfor en del irriterende repetisjoner. Det er også ganske mye sprik i hvor teknisk den er. Noen ganger forklares svært enkle konsepter og andre ganger forbigås kompliserte tekniske termer fullstendig uten forklaring.
Wozniak ønske rå bli husket for så mye mer enn Apple II (og det som ledet opp til den), men for meg var det bare den biten av boka som virkelig fanget min interresse. October 08 JPodLeste nettopp ferdig JPod av Douglas Coupland, og nå lurer jeg på om han har hatt en skjult mikrofon installert på Funcoms kontorer. Bokens hovedpersoner jobber for et spillutviklingsfirma, og Coupland har virkelig tatt kulturen på kornet (på godt og vondt). Jeg kjenner minst én person som kunne sklidd rett inn i boka uten særlige tilpasninger. Han har til og med fått med vårt traumatiske forhold til Ronald McDonald. Skremmende presist! October 07 Sliten, men lykkelig22:04,6. Det er min nye personlige rekord fra Gressbanen til Tryvann. En forbedring med over 30 sekunder fra forrige gang. Jeg forstod at jeg hadde en mulighet da jeg passerte holmenkollrestauranten på 9:05, og tanken på at jeg skulle komme i mål, kvalm og sliten UTEN å ha slått den gamle tiden drev meg videre. Før eller siden vil jeg oppleve å ha gitt absolutt alt, men likevel komme opp på en dårligere tid enn før. Det gruer jeg meg til, for det blir en kjempenedtur. Etter et slikt blodslit fortjener man bedre, liksom. På samme måte som sist gang, så bommet jeg på målstreken og forventet den ca 100 meter før. Kanskje ikke så rart når man bare såvidt har oksygen nok i systemet til å la beina gå rundt. Tipper at hjernen går på under halv maskin så nære toppen... Til forskjell fra sist gang, så klarte jeg denne gangen å holde farten oppe da jeg passerte det punktet som viste seg å ikke være målstreken. Det tjente jeg nok ganske mange sekunder på. Min makspuls på sykkel er ca 185 (jeg har aldri målt høyere enn 183) og snittpuls på turen i dag var 171 (maks 183). October 01 Nærmere, nærmere...Hva har man igjen for å være spinninginstruktør og treningsnarkoman? Inntil i dag tidlig hadde jeg INGENTING igjen for dette. Beviset var at Enno kunne komme raskere opp til Tryvannstårnet på sykkel enn jeg var i stand til. Har virkelig all min trening gjennom disse årene vært forgjeves? Kan en hvilkensomhelst latsabb bare komme og være raskere enn meg?
Nå som jeg endelig har fått tid og overskudd til å sykle litt ute igjen, så måtte jeg måle meg opp i mot Ennos imponerende 22:37. På fredag tok jeg første treningsturen ute på seks uker. Utrustet med taktikkråd fra Enno (det må vel kunne kalles fair play!) presset jeg meg opp fra Gressbanen til Tryvannstårnet på respektable 23:17. Det var en kraftig forbedring fra sist, men fremdeles 40 sekunder bak "the king of the hill"...
Dette er utganspunktet for at jeg i dag tidlig la ut på nok en tur til Tryvann.
Etter å ha proppet meg (og taktisk nok også Enno) med boller, kaker, muffins og gelé i halve går, stod jeg opp kvart på sju, inntok en smoothie, mediterte over en kopp grønn te i 30 minutter og satte meg på sykkelen. Dagens taktikk var å starte litt mer forsiktig enn på fredag. Jeg må si jeg hadde liten tro på at klatreformen skulle være der så tidlig på morgenen - ville jeg klare å vare hele veien opp? Svaret er et rungende NEI. Men jeg sprakk i mindre grad enn på fredag!
Og resultatet ble oppmuntrende, om enn vanvittig irriterende; 22:37.2! KOMMA TO! AAARGH!
Bare vent, Enno, bare vent! |
|
|
