På et par av sidene jeg leste om Dr. Ferbers metode stod det at det i noen få tilfeller kunne skje at barnet gråt til det kastet opp. Yeah, right! Stella leverte fra første kveld!

Bakgrunn

Stella var syk en periode på høsten, og da vendte hun seg til å sovne ved at vi holdt henne i armene. Siden hun våknet ofte, så endte vi også opp med å la henne sove i dobbeltsenga mellom oss.

Etter at hun ble frisk igjen ble det til at vi fortsatte med dette. Dette begynte så å skli ut enda mer. Før vi visste ordet av det, tok det vanligvis 20 minutter eller mer å få henne til å sovne. I tillegg våknet hun mange ganger på natta og måtte ha kos for å sovne igjen. Sånt er ikke bra når mor er på tjukken og trenger søvnen, og far har en jobb hvor man må være våken og konsentrert.

Metoden

Etter litt research på diverse babysider på nettet bestemte jeg meg for å teste Dr. Ferbers metode. Den passer bra på barn mellom 6 og 18 måneder. Det er en omstridt metode, fordi den i praksis medfører at barnet må gråte både mye, og lenge om gangen. Her er metoden slik jeg tolket den:

Leggetid markeres med faste rutiner (dette hadde vi allerede innarbeidet).

Barnet skal så legges ned i egen seng, og skal sovne på egenhånd. I starten vil ikke barnet forstå dette, og kommer til å gråte. Barnet må trøstes, men dette skjer etter eget tidsskjema, og uten at barnet løftes opp. Trøsten skal ta maks 1-2 minutter. Pausen mellom trøstingen trappes opp, kveld for kveld.

1. Trøst etter 3, 5 og 7 minutter (hvert 7. minutt deretter).
2. Trøst etter 5, 7 og 9 minutter (hvert 9. minutt deretter).
3. Trøst etter 10, 15 og 20-25 minutters pauser deretter.

Bente Elise var skeptisk til å la Stella gråte seg i søvn, så jeg tok hele kontrollen for å unngå at Bente Elise skulle feige ut og bryte mønsteret. Det er såpass viktig å være konsekvent her, at hvis barnet skulle komme til å kaste opp (forutsatt at barnet ikke er sykt, naturligvis), skal man bare tørke opp kjapt og fortsette rutinen.

Praktiske tilpasninger

Siden Stella sover inne hos oss, så flyttet Bente Elise ut på sofaen til ubestemt tid. På enkelte fora på nettet kunne jeg se påstander om at metoden begynner å virke allerede etter en natt eller to, men det hadde jeg ingen forventning om i vårt tilfelle.

Våre faste leggerutiner inkluderer

• Kveldsmat
• Bad
• Skifte til pysj og papirbleie (som vi bare bruker på natta)
• Lese bok i sofaen (ingen tv!)
• Drikke melk på soverommet
• Pusse tenner
• Dempe lyset

Når Stella våknet på natta valgte jeg å gå ut og vente, og å bli ute til hun hadde vært stille en god stund. Det var både for at jeg skulle slippe å høre på gråtingen, og for at Stella skulle slippe å lure på hvorfor jeg forholdt meg passiv i "pausene".

Kveld for kveld

1. Stella stod i senga og gråt mellom hver gang jeg var inne, men hun sovnet etter bare 34 minutter gråting. Det var raskere enn jeg hadde forventet, så jeg ble positivt overrasket. Dessverre våknet hun igjen etter en times tid, og nå ble det verre. Hun gråt til hun begynte å hoste, og etter litt hosting kastet hun opp. Mye. Det var en hard påkjenning å vente utenfor soverommet når det ble stille igjen. Hadde hun sovnet, eller var hun kvalt i sitt eget spy? En grusom tanke. Hun våknet flere ganger denne natta, og til sammen gråt hun i 78 minutter. Hun så heldigvis ikke ut til å klandre meg neste morgen.
2. Stella sovnet etter bare 4 minutter! Neste gang hun våknet var etter at jeg har lagt meg. Hun våknet, reiste seg i senga og trengte trøst mange ganger, og til sammen gråt hun i 47 minutter. Likevel gav innsovningstiden grunnlag for håp.
3. Håpet knust; Stella brukte 50 minutter på å sovne, og spydde i prosessen. Grisete og grusomt. Hun våknet og reiste seg i senga mange ganger utover natta. Periodevis stod hun i senga og ropte "pappa!" med hes stemme. Absolutt verste natt: 105 minutter med gråting. Ikke mye søvn på meg.
4. Var litt bekymret for om Stella var syk, men hun hadde hvertfall ikke feber. Hun sovnet på 4 minutter. Hun våknet et par tre ganger på natta, men jeg registrerte bare 12 minutter med gråting totalt.
5. Sovnet på ett minutt. Hurra! Men så våknet hun og gråt i to lange sekvenser pluss at hun gråt litt innimellom også. Hun holdt på å spy flere ganger. Tilsammen 77 minutter med gråting.
6. Sovnet på 2 minutter. Hun våknet tre ganger, men bare en gang måtte jeg gripe inn. Tilsammen bare 10 minutter meg gråting.
7. Sovnet på 2 minutter. Våknet flere ganger og måtte ha trøst, men nå ligger hun bare i sengen, hun reiser seg ikke opp. Tilsammen 32 minutter gråting.

I uke to ble det omtrent som dag 7, men Stella sovnet inn uten gråting fire av kveldene. Og så var det en natt hvor Stella brukte 30 minutter på å sovne, og gråt i over en time tilsammen.

Hvordan er det nå?

Fra uke tre ble ting enda bedre! Stella går selv inn på soverommet når det er leggetid. Hun sovner oftest inn uten noe gråting. Det bare unntaksvis at vi må gripe inn med trøst på natta, selv om hun våkner og sutrer litt.

Stella sover fra 1900-0630 i egen seng, hver natt. Vi har fått bedre nattesøvn, alle tre. Stella liker å legge seg. Hverdagen har blitt mer koselig og mindre slitsom.

Nå gjelder det bare å holde på rutinene gjennom sykdom, reiser, fødsler, og andre unntakstilstander.