Fram til nå har jeg bare flyttet som enkeltperson. Jeg kom fra hybel i Grimstad til hybel på Brenna i Oslo. Deretter flyttet jeg til leilighet på Skøyen. Videre til Ås, så til sentrum (Bidenkaps gate), derfra til Vika og videre til Grünerløkka, så til Aleksander Kiellands plass. Hver eneste gang har flyttingen skjedd på dugnad! Det er imponerende i seg selv.

 

Men vent; det kommer mer!

 

I Waldemar Thranes gate ble vi plutselig en liten familie, måtte etterhvert flytte til Carl Berner. Ikke så langt å flytte, men ganske mye mer å flytte på! Ville dette også la seg gjøre på dugnad? Jeg sendte en mail for å sondere innsatsviljen hos mine venner og responsen var overveldende!

 

Ikke bare var det 8 venner som svarte at de ville hjelpe, men Kjetil Undset kunne til og med stille med kassebil! Dermed satset vi på dugnadsflytting lørdag 28. april.

 

Kjetil Lindløkken og Pål Jonassen ble forhindret til å være med på dagen, men begge har hjulpet meg med å flytte før. Jeg vet det var ikke deres egen feil at de ikke kunne være med denne gangen.

 

Kjetil Undset, Enno Rehling, Ravi Chandra Nagabhirava, Terje Pedersen og Jørn Jensen gjorde en kjempeinnsats med å bære esker, poser og møbler. Selv om alt var ferdig pakket, så var det store mengder. Det blir slik når man er gift med en kunstner. Både verktøy, råmaterialer og gamle prosjekter må være med på lasset.

 

De var ikke de eneste som hjalp til:

 

Geir Andreas Wangsmo hjalp oss med å kjøre bort et stort tilhengerlass med søppel til returstasjonen på Brobekk.

 

Bente Helstrøm lånte oss bil med hengerfeste. Arne Kiil lånte oss henger. Kjersti Hauge var sjåfør og hjalp til med å frakte skjøre gjenstander før flyttingen.

 

Mormor Maren var kjekk å ha til å passe Stella mens vi andre stod på.

 

Hvis jeg har glemt noen, så er det bare fordi jeg er så sliten og fordi alt her fremdeles er et kaos. Det tar nok noen tid før vi har kommet oss ut av eskene, selv om det allerede begynner å se bedre ut her.

 

Takk for innsatsen! Vi har verdens beste venner!

Det er sparsomt med oppdateringer på bloggen for tiden. Det har sin helt klare årsak i at vi har kjøpt oss leilighet. Den må pusses opp før vi flytter, og dermed har dagene gått.

 

Påsken min sparklet bort. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle synes at helsparkling av vegg var en givende virksomhet i seg selv, og jeg fikk helt rett i det. Dørgende kjedelig. Stressende også, når man har familie, jobb og en flyttedeadline hengende over seg.

 

Heldigvis fikk vi et fint avbrudd i stresset fra 10.-17 april. Da var vi en uke i Paris, og hvilken uke vi hadde valgt! Det var usedvanlig varmt der for årstiden, så vår "April in Paris" ble i strålende sol og 20-27 varmegrader.