Lørdag var dagen for Holmenkollstafetten. Vårens vakreste eventyr. Eller kanskje vårens vakreste joggetur. Vårens eneste joggetur for å være ærlig...

 

Jeg har deltatt mange ganger nå, men dette var første gang jeg var så dårlig forberedt. Jeg har permisjon fra Friskis&Svettis, og har ikke treng spinning eller særlig annen kondisjon siden påske. Da faller formen fort tilbake på et basis-nivå.

 

Som initiativtager på Mamut, har jeg imidlertid den fordelen at det er jeg som fordeler etappene, så jeg var snill med meg selv og nøyde meg med 1100 meter i år. Det er jeg glad for at jeg gjorde. Jeg løp andreetappen og tiden ble 4:36, en tid som i beste fall kan kalles middelmådig. Godt plassert på nedre del av resultatlista. Heldigvis var de andre på laget stort sett i bedre form, så lagets resultat ble veldig bra: 1:10:31. Vi forbedret oss med over tre minutter fra i fjor, og alle ble inspirert til å gjøre en enda bedre innsats neste år.

 

Erkekonkurrenten Funcom gjorde det også veldig bra i år, men havnet likevel betryggende bak oss. Jeg håper at de klarer å stable et lag på beina neste år, selv uten initiativ(arv)taker Enno. Klarer de de, kan de sikkert være med på festen neste år også!