Uvær, velt og skade til tross - vi fullførte Lillehammer-Oslo!

 

Dagen kom, regnet pøste men likevel greide vi å manne oss opp, Eilef, Enno og jeg. Løypa er på litt over 18 mil, og vi hadde som mål å komme under 8 timer.

 

Vi var jo ikke alene. Det var over 5000 deltagende i årets styrkeprøve. Jeg vet ikke hvor mange av dem om startet fra Lillehammer, men det var lett å finne grupper å henge seg på. Det var også det som førte til dramatikken. Vi var vitne til flere velter, og en av dem skjedde rett foran oss. Jeg klarte å styre rundt, men Enno var så uheldig å treffe en sykkel som hadde veltet. Dermed suste han i asfalten. I noen minutter så det ut til at han skulle bryte, men han presset seg selv opp på sykkelen og tråkket videre. Det var da ca 12 mil igjen...

 

Været var virkelig ille hele tiden. Vinden kom fra siden eller skrått forfra, men var heldigvis ikke så sterk. Regnet, derimot, høljet ned. Bøtter og spann. Kattunger. Frosker. You name it. Det var til tider vanskelig å se. Heldigvis hadde jeg vanntette sokker og vanntette hansker på meg, så jeg ble ikke kald. Bare våt.

 

Vi kom i mål på 7 timer og 25 minutter. Jeg hadde trodd at været skulle forsinke oss mer, men det gikk altså veldig bra. I godvær og uten skader kunne vi nok forbedret tiden ganske betraktlig. Kanskje blir vi nødt til å prøve igjen?

 

Teknikken sviktet meg forresten underveis: Min nye mobiltelefon fikk stygge riper i sadeltasken. Jeg burde tatt med den gamle mobilen!. Pulsmåleren min viser 0 i puls hele veien, så jeg aner ikke hvor jeg lå, selv om jeg har en følelse av at jeg snitter på et sted mellom 135 og 140.

I fjor sommer kjøpte jeg meg ny racersykkel, og dette året skulle være det store sykkelåret for meg. Jeg har tatt meg permisjon fra F&S for å kunne sykle mer ute, ikke bruke alle kreftene på spinningtimer inne.

 

Har det blitt som jeg hadde drømt om? Naturligvis ikke!

 

Til nå i år har jeg bare syklet 10 treningsturer ute, tilsammen 650 km. En fjerdedel av den distansen syklet jeg på en eneste økt! Ikke rare greiene, altså.

 

Siden jeg har perm fra Friskis&Svettis har det ikke blitt spinning etter påske. Nå rekker jeg bare én treningsøkt til før lillehammer-oslo. Dette er ikke den optimale forberedelse. Likevel er det utrolig hva disse ti turene har gjort for formen. Kondisjon er ferskvare, og den kommer tilbake like lett som den forsvinner. Jeg håper bare at jeg får syklet endel etter st.hans også. Eller kanskje jeg er så sår i baken at jeg ikke har lyst mer?

I dag er det bare en uke igjen til Enno, Eilef og jeg skal sykle Lillehammer-Oslo. Jeg skulle gjerne vært i bedre form enn jeg er nå, men med oppussing, jobb og familie å ta hensyn til, så har det blitt unormalt lite trening i år. Likevel er ikke formen så verst! Jeg målte meg selv på torsdag, ved å sykle opp til Tryvann fra Gressbanen på ca terskelnivå. Da jeg var på toppen kunne jeg egentlig ha fortsatt en god stund til i samme tempo, det føltes i hvert fall slik.

 

 

Ved å bruke denne geniale siden kan jeg regne meg til at jeg da har produsert 295 Watt i snitt over de 26 minuttene det tok meg opp bakken. Med min beskjedne vekt blir det da 3,2 Watt per kilo. I følge denne tabellen plasserer det meg i øvre del av "bra" og nedre del av "trent". Det stemmer jo godt med slik årets trening har vært.