Seks uker pappapermisjon har  ikke gitt meg så mye tid og motivasjon til å trene. Jeg har faktisk vært en skikkelig slappfisk etter Lillehamer-Oslo. I den perioden jeg pusset opp som verst, så hadde jeg ikke så mye overskudd til å trene, men det var jo bare 2-3 uker. Så har det vært litt dårlig med søvn pga Stellas tilvekst av tenner, det er også noe som dreper treningslysten min.

 

Nå er det på tide med en ny giv. Jeg må gripe de mulighetene jeg har til å komme meg ut (eller på sykkelen inne, som så skal være).

 

For å motivere meg selv, bestemte jeg meg for å måle formen min nå for en slags baseline. Tanken er at jeg kan måle formen regelmessig, f.eks annenhver måned fram til ca 15. april (da starter neste års sykkelsesong for meg). En velprøvd test for å måle kondisjonen er Coopertesten. Den er enkel. Man løper så langt man kan på 12 minutter på flatt underlag.

 

Jeg løp på Frogner stadion i går, og klarte ca. 2480 meter. Det er ikke spesielt bra, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Til sammenligning løp jeg 3000 meter på 12:35 da jeg var 19 år. Det var helt uten noen form for kondisjonstrening som forberedelse. I følge wikipedia, er det tross alt fremdeles et godt(2300-2700) resultat for en mann i min aldersgruppe.

 

Denne høsten skal jeg følge oppskriften til Jan Helgerud, og løpe 4x4 intervaller i bakken vi har rett utenfor døra vår. Hvis det virker, så vil jeg kunne måle det på fremtidige Coopertester.

Vanligvis legger man kanskje ikke merke til det, men det er mye tagging i Oslo. Den har blitt endel av overflaten, en del av teksturen, om du vil. Forleden dag fikk jeg se en som fikk meg til å stoppe og tenke. Det er ingen dårlig prestasjon:

 

Seinere så jeg også denne, tydeligvis fra samme kilde:

 

Jeg antar at det skulle ha vært "No, this is not art", altså med komma. Kanskje burde den første også vært "How angry does this make you feel"?

 

Det er kanskje ikke så vakkert, men hever seg definitivt over det vanlige skribleriet.

Jeg besøkte min søster som jobber i en meninghetsbarnehage. Da jeg tok et blikk mot bokhyllen fikk jeg se en bok med den interessante tittelen "En mus forteller - Jesus og stormen". Sånt skremmer meg! Jeg akter virkelig å gjøre hva jeg kan for at Stella ikke skal bli hjernevasket til å tro hverken det ene eller det andre. 

Stavanger ynder å kalle seg sykkelbyen. Stedvis finner man fint oppmerkede sykkelfelter. Bilistene vet naturligvis å benytte seg av dette tilbudet...