Nå er det over en måned siden min fadese i Nordmarka Skogsmaraton, og jeg har fremdeles ikke begynt å løpe igjen. Skogsmaraton ble en smertefull opplevelse – langdistansekneet gav seg til kjenne omtrent halvveis, og da ble siste del av turen vond. Jeg kom likevel til mål, selv om tiden ble over 4:51.

Det er feigt å bryte. Eller kanskje det hadde vært lurt? Jeg har fremdeles ubehag i kneet, selv når jeg går normalt. Heldigvis kjenner jeg lite når jeg sykler, men nå begynner jeg å tvile på om jeg er frisk til Oslo Maraton i september.

Annet nytt:

Halldis og Stella blir stadig større, min gamle Sony kp-41pz1e tv er avgått ved resirkuleringsdøden (erstattet med en 19-tommer), og Bente Elise har fått fine nye briller.