Mort

Etter at Oslo maraton gikk greit uten at skaden plaget meg, har jeg kommet inn i en god løperutine igjen.

Parksprinten gjør, takket være barnepass, det mulig for meg å få løpt en kontrollmålt 3000-meter hver måned i vinter. Jeg benytter derfor anledningen til å forsøke å slå min personlige rekord. Da jeg var 19 år løp jeg 3000-meteren på 12:25. Søndag løp jeg på 13:10. De 45 sekundene skal jeg klare å hente inn før april.

Oppdatering: Svoger Tore kan avsløre at han har løpt 3000 meter på 11:20 da han var i militæret (for 28 år siden). Kollega Jørn melder at han løp på en lignende tid da han var i forsvaret (det er også en stund siden). Med andre ord: mine 12:25 fra 1989 er en elendig tid! Da blir det desto viktigere for meg å sette personlig rekord!

Klarer jeg å nå dette målet, blir det en naturlig følge at jeg bør klare å forbedre 47:05 i Sentrumsløpet.

I 2010 har jeg ikke tenkt å kaste meg ut på langturer som gir meg skadeproblemer, så da har jeg også mulighet til å forbedre min pers på halvmaraton (1:53), f.eks. i Stavanger i august.

Jeg tror bare jeg vil løpe én full maraton (Oslo) neste år, og kanskje gjør jeg lurest i å bare jogge den neste år også?

På dagens handletur merket jeg meg prisene på grønnsaker på lokalbutikken, og dermed kan jeg beregne prisen på det øko-ulogiske alternativet til Kolonihagen.no. Alle kilo- og stykkpriser er rundet opp til nærmeste krone, og jeg har bevisst ikke valgt billigste alternativ av alle varene, men gått etter kvalitet.

• 1080 gram epler 18,36 (17/kg)
• 202 gram vårløk 13,- (13/bunt)
• 341 gram grønn lollosalat 34,- (17/stk - en tilsvarende type salat, men noe mindre)
• 1656 gram banan 28,15 (17/kg)
• 1164 gram poteter 23,28 (20/kg)
• 1315 gram appelsiner 24,98 (19/kg)
• 511 gram tomater 12,26 (24/kg)
• En paprika, 249 gram 7,47 (30/kg)
• En agurk, 370 gram 13,- (13/stk)
• En kvast brokkoli, 373 gram 8,95 (24/kg)
• En basilikum krydderplante. 17,- (17/stk)
• To grønne og to røde chili, 85 gram 19,80 (233/kg)
• 12 egg 35,-

Dette summerer seg til 255 kroner. Mixkassen koster 583 kroner.

Har jeg betalt 328 kroner for 3 baguetter og et brød?

Økologisk mat er tydeligvis dyrere enn jeg hadde forventet. Det koster jo 70 kroner å få det på døra også, så det ser ut som om det blir med denne ene kassen for oss.

Vi har blitt kunder av Kolonihagen.no. Min hovedmotivasjon for å få økologisk frukt og grønt levert på døra var å slippe å dra deler av maten opp fra butikken selv. Dersom det er andre fordeler, så er det ikke meg imot. Kanskje får det oss til å spise fem (eller mer) om dagen?

I dag kom den første kassen. Vi bestilte en såkalt mixkasse. Her er hva vi fikk:

• 1080 gram epler
• 202 gram vårløk.
• 341 gram grønn lollosalat
• 1656 gram banan
• 1164 gram poteter
• 1315 gram appelsiner
• 511 gram tomater
• En paprika, 249 gram
• En agurk, 370 gram
• En kvast brokkoli, 373 gram
• En basilikum krydderplante. Den lukter helt fantastisk. Det må være den fineste basilikumplanten jeg har sett i mitt liv!
• To grønne og to røde chili, 85 gram
• 3 baguetter, 590 gram
• Rotspeltbrød, 778 gram
• 12 egg, 964 gram.

Ikke så mye som jeg hadde forventet, jeg kan ikke se for meg at vi har problemer med å bruke opp dette på et par uker. Temmelig stiv pris, men det er muligens ikke unormalt for økologiske varer. Foreløpig har jeg bare smakt på eplene, og de var nydelige.

Nå er det over en måned siden min fadese i Nordmarka Skogsmaraton, og jeg har fremdeles ikke begynt å løpe igjen. Skogsmaraton ble en smertefull opplevelse – langdistansekneet gav seg til kjenne omtrent halvveis, og da ble siste del av turen vond. Jeg kom likevel til mål, selv om tiden ble over 4:51.

Det er feigt å bryte. Eller kanskje det hadde vært lurt? Jeg har fremdeles ubehag i kneet, selv når jeg går normalt. Heldigvis kjenner jeg lite når jeg sykler, men nå begynner jeg å tvile på om jeg er frisk til Oslo Maraton i september.

Annet nytt:

Halldis og Stella blir stadig større, min gamle Sony kp-41pz1e tv er avgått ved resirkuleringsdøden (erstattet med en 19-tommer), og Bente Elise har fått fine nye briller.

Etter helgens fantastiske Holmenkollstafett med ny rekordplassering for Mamut, så boblet kroppen av overskudd. Kanskje det var festen etter stafetten som gjorde det, eller kanskje det bare er fordi  jeg endelig er i ferd med å bli kvitt en forkjølelse. Hvertfall måtte kreftene få et utløp, så i kveld, etter at ungene var i seng, løp jeg opp til toppen av Grefsenkollen.

Vel oppe ved restauranten ble jeg møtt av dette synet:

Turen opp tok ca 40 minutter, mens returen gikk ti minutter raskere. Skikkelig god trening, og en flott naturopplevelse.

Mindre enn en uke igjen til Holmenkollstafetten, og jeg har sjekket påmeldingslisten. Våre hovedmotstandere fra i fjor ser ut til å ha tatt det tungt. Hverken Funcom eller 24SevenOffice er påmeldt i år. Visma stiller med to lag i år, og det ser det ut til at vi også klarer. Vi får sammenligne oss med dem. I fjor hadde Vismas topplag 68:20. Vår tid var 69:00, så det burde være innen rekkevidde. Go, Mamut!

I fjor var jeg i elendig løpeform til Holmenkollstafetten, og det fikk meg til å melde meg på Oslo maraton. Etter Oslo maraton ble det lite løping. Nå på nyåret har jeg kommet i gang igjen, og for å holde motivasjonen oppe har jeg meldt meg på følgende:

• Enebakk rundt 1. mai (80 km turritt på sykkel) sammen med Mamut SK.
• Sentrumsløpet 3. mai (10 km)
• Nordmarka skogsmaraton 20. juni
• Oslo maraton 27. september

Jeg vurderer også Nordmarkstraver’n 5. september (30 km løp), men har ikke helt bestemt meg. Og naturligvis håper jeg å være med på Mamuts lag til Holmenkollstafetten den 9. mai!

Det er ikke noe mål å perse på maraton i år – skogsmaraton er ikke stedet å sette personlig rekord – men jeg håper å løpe sentrumsløpet mye raskere enn 52 minutter, som er min beste 10000 meter tid til nå.

Som instruktør på Friskis&Svettis har jeg anledning til å trene så mye jeg vil på alle de tre flotte sentrene de har i byen. Likevel ble jeg fristet da jeg fikk et tips om et kjempetilbud fra Elixia.

198 kroner for å trene i to måneder er veldig billig. Til sammenligning koster en drop-in time hos Friskis&Svettis over hundre kroner!

Sleipe selgere

Dette tilbudet var nesten for godt til å være sant. Derfor var mitt første spørsmål til selgeren på Elixia: "Hva er det som står med liten skrift her?". Og riktig nok - Elixia holder ikke helt hva de lover. Faktisk så holder de så lite av det de lover at det har ført til oppmerksomhet fra forbrukerombudet.

Elixia mener at det faller inn under begrepet "Ingen binding" at man aktivt må melde seg ut! Som om ikke det var ille nok, så må man melde seg ut innen 31. januar (merk: ikke februar, men januar), ellers er man bundet til 31. desember, og det vil såfall koste deg 6500 kroner å trene de 10 ekstra månedene. Dette er i grenseland til svindel, mener nå jeg.

Rent komisk blir det når de truer med et administrasjonsgebyr på kroner 200 hvis jeg likevel ønsker å fortsette (Jeg var nødt til å melde meg ut omtrent da jeg fikk medlemskortet for å slippe å binde meg for et helt år). Hvor sannsynlig er det at jeg ikke hadde klart å prute bort dette gebyret når jeg likevel hadde måttet binde meg for minst ett år ved påmelding?

Altså et svært dårlig førsteinntrykk for Elixia.

Rikholdig treningstilbud

Elixia på Carl Berner har åpent stort sett alltid, og tilbyr barnepass 7 dager i uka - noe som er svært nyttig for meg som har pappapermisjon. Friskis&Svettis har også barnepass, men bare på ett lokale, og bare tre ganger i uka. Barnepassavdelingen har fine, velegnede lokaler til disposisjon, og svært søte og behjelpelige barnepassere. Full seier til Elixia på barnepass, altså.

Denne våren fokuserer jeg på løpetrening, og det er så mange tredemøller her at det ikke er problem å få løpt. Bare én gang har jeg måttet vente i 2-3 minutter på en ledig mølle, og da var det ekstremt mye folk på trening.

Jeg har bare kikket kjapt over styrketreningsmulighetene, men har sett nok til å la meg imponere. Det er mange fine muligheter som ikke er like tilgjengelige på Friskis&Svettis, blant annet bedre anledning til å trene med frie vekter. Det henger sogar to stk. terapimaster til rådelighet, og gledelig nok er de i regelmessig bruk av mosjonister. De personlige trenerene som reker rundt i lokalene har nok endel med det å gjøre...

Vanvittig pris

Personlig synes jeg at felles badstu er en uting. Jeg liker ikke å måtte kle på meg for å gå i badstu, og dessuten så kan man ikke sladre like fritt når damer lytter... Jeg observerer at Elixia er et kjøttmarked i større grad enn Friskis&Svettis, og da gir det nok mening med felles spa-avdeling, men jeg hverken trenger eller liker det.

Jeg fatter heller ikke hvorfor de koster på seg en spa-avderling, men ikke klarer å ha skikkelige dusjer. Jeg måtte prøve tre dusjer før jeg fant en som hadde nok futt til å gjøre meg våt, og de har en plagsom sensor/timer anordning som er irriterende brukerfiendtlig.

Selv om det er mye bra med Elixia, så har jeg fremdeles til gode å se noe som skulle tilsi at dette er verdt det dobbelte av Friskis&Svettis. En ordinærpris på 650 kroner måneden er vanvittig.

Sist, men ikke minst: I likhet med tredemølleseksjonen på Friski&Svettis, er det fjernsyn over alt, og det er naturligvis flatskjermer i widescreen-format. Elixias problem er at de viser samtlige kanaler i feil aspect ratio. Det er utilgivelig! Jeg klarer ikke å ignorere dette selv om jeg egentlig ikke ser på fjernsyn mens jeg trener.

To be continued...

Jeg har ikke klart å planlegge tiden min godt nok til å teste spinning på Elixia enda, men jeg håper at jeg rekker det før medlemskapet mitt opphører.

Det ble en litt annerledes bursdag, for i dag har vi vært i begravelse, alle fire. Vi tok avskjed med vår gode nabo Gunnar. Han ble 94 år, og døde på julaften, etter kort tids sykdom. Vi kommer til å huske ham som den sjarmerende gamle gentlemann han var. Gunnar ble et begrep for Stella. Når hun iblant har vært litt motvillig til å gå ut, så har vi lokket med at "kanskje vi treffer Gunnar", og det har ofte fungert.

Stella og Gunnar har oppdaget en kjempestor meitemark...

Gunnar var raus med komplementer, og har fortalt meg både at jeg har en flott kone, at mine barn er vakre, og at min svigermor er en ordentelig fin dame! Det beste kompliment vi kan gi i retur må være at Stella, når vi spurte henne om hun hadde noen gode naboer bare klarte å komme opp med to navn, hvorav Gunnar var det første.

Vi ser mye flott utenfor vinduet her. Andre juledag så vi dette gjennom vårt skitne stuevindu:

Tradisjonen tro ble det bygget juletre i lego på lille julaften. Som vanlig har vi hatt et påfyll av brikker siden forrige tre, så det blir ikke det samme treet som i fjor.

I fjor ble treet bygget av to programmerere, og det bidro til et tre med en ordnet mønster og sterk strukturell integritet. Ettersom jeg var slått ut av sykdom, overlot jeg i år byggingen 100% til Maren, Berit og Bente Elise.

Når lærere bygger med lego blir det ikke som når ingeniører gjør det.

Bente Elise tok ansvaret med å pusle sammen de modulene som (planløst, om jeg må si det) ble produsert av Maren og Berit. Det var ingen enkel jobb!

Etter flere timers hardt arbeid ble det endelige resultatet satt sammen i sin helhet. Det kommer ikke til å bli flyttet, for det er neppe mulig uten at det bryter sammen. Mine nerdevenner advares mot sterke scener på neste bilde!

Det ble et fint og orginalt tre. Det er hyggelig at det ble totalt annerledes enn fjorårts tre. Samtidig er jeg glad for å si at jeg ikke hadde noen aktiv hånd i årets bygging, for da kunne jeg ikke tolerert slike "løsninger" som dette.

Tross alt ble også årets tre et vakkert syn. Det er mulig at det kommer til å drysse (!), men vi kan gjenbruke alle delene til neste år. Da vil jeg også være med på å bygge! Flere som har lyst? Meld dere på. Kom også gjerne med tips om hvilke klosser som bør kjøpes inn til neste år.

Jeg fikk en oppsiktsvekkende epost fra Friskis&Svettis i dag. Der står det at vi får nye sykkelshorts. I rødt! Er dette begynnelsen på slutten?

Tiden min ble 4:10:43, og det må jeg si meg fornøyd med. Jeg hadde (som så mange andre maratondebutanter) en “hemmelig” drøm om å komme under 4 timer, men den ble raskt skrinlagt. Selv med nær perfekte forhold i dag, så var ikke treningsgrunnlaget for en slik tid til stede.

I kveld beveger jeg meg som en gammel mann. Jeg syklet fra sentrum og hjem etter løpet, og det var ingen enkel sak å skreve over sykkelen og få beina opp på pedalene. Det hjalp heller ikke at jeg hadde parkert sykkelen på et tungt gir. Det tok meg noen minutter å komme i gang.

Det positive med den tiden jeg fikk, er at jeg sikkert kommer til å bli motivert til å prøve å slå den. Selv om jeg ikke har tenkt å løpe en meter den neste uka, så håper jeg jo at jeg klarer å fortsette den gode treningstrenden. Nordmarka skogsmaraton 2009 hadde jo vært fint, for eksempel. :-)

Fra uke 34 startet Friskis&Svettis sin faste timeplan igjen. Planen var at jeg skulle kjøre en middels spinnsyklingtime på onsdager fra 20:30. Nå har jeg fått gleden av å lede en basistime også. Den starter kl 19:30 samme kveld, så jeg blir nødt til å kjøre to timer på rappen.

Det har jeg også gjort tidligere. Høsten 2004 kjørte jeg faktisk først en basis spinnsyklingtime, og deretter en vekt-spinn kombinasjonstime (sammen med Harald Lode), så det var hardere enn de onsdagene jeg får nå i høst.

Utfordringen i høst, blir å takle de tre første ukene, for da skal jeg også løpe rundt 60 km i tillegg til spinningen. Etter det begynner jeg nedtrappingen før Oslo maraton, så da går det nok greit. Første onsdagen etter Oslo maraton blir også "interessant". Jeg aner ikke om jeg vil være i stand til å lede spinning den uka.

Været var strålende, og formen var grei. Jeg kom i mål på 1:53:07, og det gav en 107. plass av de 170 som kom i mål på halvmaraton. Jeg tok sjansen på å løpe uten gåpauser, og det gikk såvidt. På helmaraton blir jeg nødt til å være konsekvent med gåpausene, og jeg skal drikke mer enn jeg gjorde i går. Jeg hoppet over siste drikkestasjon, og de siste 2-3 kilometrene ble ganske vonde.

I dag har jeg trent en monsterøkt. Jeg har løpt 32 kilometer. Det er mer enn en mil lenger enn halvmaraton.

Å løpe så langt åpner for helt nye måter å bli sliten på, har jeg oppdaget. I dag nappet krampetendenser i mine hamstrings hele den siste mila. Det er ikke spesiellt komfortabelt, men det gikk da fremover likevel.

Turen gikk nesten som forrige langtur, men denne gangen løp jeg rundt både Maridalsvann og Sognsvann. Denne økta skal jeg løpe to ganger til, om to og om fire uker.

Av praktiske hensyn løp jeg tidlig på dagen - jeg startet klokken 07:00, uten å ta meg tid til å synke frokosten. Det var behagelige 12 grader da jeg startet, og lett regn innimellom. Turen tok ca tre timer og ti minutter, altså et snitt på omtrent ti blank. Jeg går hvert 10. minutt, og det tror jeg er best å fortsette med, også i konkurranse. Skulle jeg føle meg ekstra pigg på slutten, kan jeg evt. hoppe over eller korte ned gåpausene.

Nå har jeg rundet 500 kilometer, det skjedde en gang i sist uke. Om mindre enn to uker er det halvmaratonkonkurranse i Stavanger. Jeg kommer ikke til å "slippe opp" mye på treningen, så den blir nok løpt med ganske tunge bein. Det blir spennende å se hvilken tid jeg får. Jeg løp 21,1 kilometer på 1:55:15 på søndag i en flat og fin løype, men den er jo ikke kontrollmålt, så hvis jeg bommet med en kilometer eller to, så var jeg kanskje over to timer likevel. Løypa i Stavanger er ikke helt paddeflat, men den er hvertfall 21097,5 meter lang. Wish me luck!

Vi hadde en liten tordenstorm her forleden kveld, og med vår utsikt var det bedre enn nyttårsaften. Jeg filmet litt med vårt lille kamera, og fanget følgende bildesekvens:

Det er ganske utrolig hvor lyst det var i løpet av disse to-tre tidels sekund. Tilsynelatende lysere enn midt på dagen.

I dag har det vært steikende varmt i Oslo, så jeg var ute av døra klokken 0700 for å løpe langs Akerselva opp til Maridalsvannet, rundt Maridalsvannet, videre til Sognsvann og hjem. 

I følge Polarklokka var turen 28,8 kilometer lang. GPSen påstår at den var 30,3 kilometer. Om to uker skal jeg løpe enda lenger!

Jeg vekslet systematisk mellom å løpe og å gå, men brukte likevel mindre enn tre timer på turen. Nå er jeg temmelig sikker på at jeg er i form til å fullføre et maratonløp.

Det var fint å være ute så tidlig. Det var nesten ingen trafikk i Maridalen. Jeg så kanskje fem biler og en håndfull syklister. Herlig å slippe både varme og trafikk!

Nå er jeg halvveis (i treningskilometer) til startstreken. Hurra!

En ny milepæl er nådd. Til nå har det gått greit. Helgens 21 km økt gikk på 2:02:30, altså raskere enn sist. Løypa var ganske kupert, og vekselvis grus og asfalt. Allerede en dag seinere kjennes beina lette ut. Samtidig skjønner jeg nå at ganske mye skal klaffe for å komme under fire timer på helmaraton. For at det skal være et oppnåelig mål må formen bli bedre.

Den 17 September 2005 ble jeg med Bente Elise på joggetur. Vi skulle "løpe rundt Sognsvann", og jeg hadde antatt at vi skulle løpe et par runder. Etter at vi var kommet i gang fikk jeg vite at vi skulle løpe seks!

Høsten 2005 var jeg i god form. Jeg veide minst 6-7 kilo mindre enn nå, trente seks dager i uka. Likevel hadde jeg ikke løpt noe særlig, og aldri over en mil! Bente Elise hadde trent løping siden Mai 2005 og var i god løpeform.

Det eneste jeg kunne gjøre, var å henge meg på og prøve å se uanstrengt ut. Det holdt faktisk i seks runder, men vel hjemme igjen så sovnet jeg sittende i sofaen.

Seks ganger rundt Sognsvann er nesten en halv maraton. Vi holdt nøyaktig ti kilometer i timen, noe som tilsvarer en halvmaratontid på 2:03:30. Siden dette var en treningstur tillot vi oss noen korte stopper for å drikke, og for å hilse på kjentfolk. Inkluderer vi disse stoppene holdt vi et tempo til 2:13 på halvmaraton.

Denne uken løper jeg en treningstur på 21 kilometer. Det blir andre gang jeg løper så langt, men ikke siste! Forhåpentligvis blir ikke tempoet noe dårligere enn sist.

Løp 10 km på tid i dag (tre runder rundt Sognsvann + 250 meter), og tiden ble 52:07. Det resultatet er jeg godt fornøyd med. I følge the McMillan running calculator gir det et håp om å løpe maraton på ned mot fire timer. Forhåpentligvis vil jeg også komme i bedre form etterhvert. Halvmaraton i Stavanger den 16 August blir spennende. Resultatet derfra blir viktig med tanke på tempostyring i Oslo Maraton.

I utgangspunktet har jeg ikke så dårlig kondisjon, men den er sykkelspesifikk. Å sykle non-stop i fire-fem timer på relativt høy belastning er noe jeg mestrer. Likevel er jeg dårlig til å løpe fordi jeg har løpt lite, og fordi jeg er tung.

Mitt opplegg krever at jeg løper mye for å

• Styrke ledd og sener (Kroppen min er ikke vant til vektbærende aktivitet)
• Herde føtter mot gnagsår
• Styrke løpsmuskulatur
• Forbedre løpsteknikk
• Tilvenne meg å innta næring under løpsbelastning (Dette er mye lettere på sykkel, hvor man kan ta det ganske rolig mens man spiser).

Mål med treningen blir derfor

• Få tilstrekkelig løpstrening (spesifikk trening)
• Finne mitt maratontempo
• Senke vekten til ca 87 kilo så sant dette ikke påvirker overskudd til trening (foreløpig ser dette ut til å gå greit)

Derfor har jeg laget et treningsprogram hvor jeg

1. Etablerer en treningsmengde på ca 40 km per uke
2. Gradvis trapper opp treningsmengden til ca. 60 km per uke.
3. Kjører en test (10 km løp) og en konkurranse (halvmaraton) for å få indikasjon på maratontempo.
4. Trapper ned de siste to-tre ukene før hovedkonkurransen.

Min første løpetur hadde jeg i uke 20, og fram til Oslo maraton i uke 39 har jeg planlagt å løpe rundt 900 kilometer. Skulle jeg bli syk eller skadet vil dette tallet måtte justeres.

I tillegg til løpingen leder jeg en spinningtime i uka med unntak av uke 26-33.

Jeg har mange kilometer igjen før jeg når fram til startstreken i Oslo maraton.

På søndag rundet jeg en milepæl. Siden jeg meldte meg på Oslo Maraton har jeg nå løpt over 100 kilometer på trening! Sammenlagt, naturligvis. Den lengste turen var på 15 kilometer.

Over de neste seks ukene skal jeg trappe opp treningsmengden til over 50 kilometer i uka. Jeg håper beina holder, og at jeg har tid og overskudd til å gjennomføre dette programmet.